De gjenværende fossile brennstoffene på jorden er fortsatt en stor god pose snop. Til hver enkelt av oss. Men en gang tar det slutt - og det er flere gode grunner til å begrense forbruket. For oss i Norge er det snakk om å kutte inntaket av snop fra en pose gummi krokodiller om dagen ned til en pose i uken. Om vi nordmenn kutter CO2 utslippet ned til 1/7 av dagens utslippsnivå, da er vi omtrent der jorden kan takle konsekvensene. På lang sikt. Om vi skal dele likt.
Isen i Arktis tåler heller ikke dagens utslipp av CO2, i lengden. De første målingene vi har av hvor tjukk isen er stammer fra 60-tallet. Da var isen cirka 3 meter tjukk i gjennomsnitt. Når vi rundet år 2000 var den redusert til cirka 2 meter. I dag er den ganske nært 1 meter. Det er ikke så mye snakk om hvor tjukk isen er, fordi det er så vanskelig å måle dette. Mange ble overrasket over at såpass mye is kunne forsvinne så fort. Hva skjedde?
Jeg har sammen med kolleger nylig publisert en artikkel som delvis forklarer det rekordsmå isdekket i fjor med transporten av is sørover mellom Svalbard og Grønland. Ganske mye av isen smeltet altså ikke i Arktis, den ble dyttet ut av ekstra kraftige vinder. Denne transporten av sjøis sørover har vært høy helt frem til mai 2008. I juni og juli var den ganske liten. Det bidrar til at det er mer is akkurat nå. Dersom vindene blåser i andre retninger noen år, og det kommer de trolig til å gjøre, vil det bli lavere transport av sjøis, og mer vil bli værende i Arktis. I noen år fremover.
Sjøisen fra 60-tallet kommer likevel ikke tilbake. Dette er en konsekvens av vårt store inntak av fossilt snop. Økt CO2 -innhold i atmosfæren øker den langbølgede innstrålingen, og dette varmer isen. Jevnt og trutt, hele året. I dag virker denne effekten slik at innstrålingen til Arktis er cirka 5 Watt per kvadratmeter over det den var i 1960. Dette tilsvarer cirka 70 cm smelting i løpet av ett år. Den økte innstrålingen har virket sammen med varmetransport i luften og havet og forklarer til sammen tapet av ca. 1.5 meter is. Varmetransporten i luften og havet har nå flatet ut. Det skjer ikke med strålingen, dersom vi fortsetter å innta like mye fossilt snop. I september 2050 er sjøisen borte, og da er innstrålingen økt med 20 Watt per kvadratmeter.
Sjøisen i Arktis er et paradoks. På den ene siden er reduksjonen av sjøis en klar indikator på global oppvarming. På den andre siden har tapet av denne sjøisen ingen store konsekvenser, verken for klimaet, økonomien eller folk flest. Mange isbjørner vil nok også klare seg uten isdekket om sommeren. De lager hi i snøskavler på land. Om vinteren.Fortsetter vi vårt store forbruk av fossilt snop vil de alvorligste konsekvensene komme der det bor flest folk, i langt varmere strøk enn Arktis. Vi bør alle heve blikket lenger frem, både i tid og rom. Du og jeg bestemmer i årene som kommer om det skal finnes sjøis i september 2050, og hvordan det skal gå med resten av jordens klima. La oss kose oss med den ene posen snop. På lørdager.
Les kronikken i BT.
27 September 2008
Golfstraumen er ikkje svekka
Varmt vatn som flyt nordover frå Atlanterhavet, Golfstraumen, vert nedkjølt ved Nordpolen. Vatnet returnerer så igjen mot ekvator som ein kald djuphavsstraum. Dei siste åra har fleire forskargrupper varsla om reduksjon i dei kalde djupe havstraumane, har ført til ei frykt for at Golfstraumen kan stoppe opp. Det vil igjen bety at Skandinavia vert kaldare sjølv om ein får global oppvarming. No visar ein kombinasjon av målingar av havstraumen og modellar at straumen har vore stabil.
- Me er temmeleg sikre på at at dei tidlegare rapportane må vere misvisande. Det er ingen teikn som tyder på at Golfstraumen vert svekka. Me har kome fram til at naturen har justert for endringa, no er det andre drivkrefter som har tatt over, seier Svein Østerhus, forsker ved Bjerknessenteret.
Ein av drivkreftene til havstraumen mellom Norskehavet og Atlanterhavet er skilnad mellom tettleiken i vatnet, temperatur og saltinnhald. Målingar dei siste åra har vist at denne skilnaden har blitt mindre. Difor har ein også trudd at havstraumen ville avta. Ettersom innstrøyming av varmt vatn i Norskehavet heng saman med utstrøyming av kaldt vatn, ville risikoen for oss her i Noreg vore at Golfstraumen kunne blitt svekka.
- Naturen har det med at når den eine komponenten vert redusert, så vert ein annan styrka. Straumen burde blitt mindre ettersom tettleiksforskjellen er mindre. Men vind og trykk har kompensert for dette. Det som har skjedd er at havnivået i Norskehavet har auka og har kompensert. Då er altså straumen konstant sjølv om tettleiksforskjellen er redusert, seier Østerhus.
Forskarane vil no halde fram målingane av havstraumane mellom Nord-Atlanteren og dei nordiske hava. Målet er å etablere billige og gode målestasjonar i havet på same måte som verstasjonane på land. Østerhus koordinerer også eit stort nasjonalt prosjekt der på effekten av varmetransporten til Arktis vert studert.
Tog mye bedre for klimaet enn fly
Høyhastighetsbaner ser ut til å kunne være lønnsomt, og nå viser en rapport fra Naturvernforbundet viser at toget kan være opp til 10 ganger bedre for klimaet enn fly. Rapporten er den første helhetlige studien av energi- og klimakonsekvensene fra transport i et livsløpsperspektiv på 15 år, og blir dermed et viktig innspill i debatten om satsing på høyhastighetsbane.
- Flyet er om lag ti ganger mer skadelig for klimaet enn toget når vi analyserer en tur fra Oslo til Kristiansand. For reiser på strekningen Oslo–Trondheim blir flyet omlag seks ganger verre for klimaet enn høyhastighetstog, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Rett nok er vi få menensker i Norge, men vi reiser mye. Både Bergen - Oslo og Trondheim - Oslo plasserer seg dermed godt inne på topp 10 over de mest trafikerte rutene i Europa.
(Kilde: OAG.com)
Et tydelig funn i studien er at jernbanen har sitt største klimafortrinn der den kan bidra til å redusere flytrafikken. Regnestykket i rapporten regner på alt fra bygging og vedlikehold av banenett til konsekvensene som oppstår fra produksjon av energi og framdrift av transportmidlene.
- Skal jernbaneinvesteringene få størst mulig klimaeffekt, vil det være riktig å satse på utbygging av jernbanen langs en og en strekning, der den kan konkurrere med fly. – Det er bedre at toget er fullt ut konkurransedyktig på én strekning, enn at togtilbudet forbedres noe på flere strekninger, forklarer Haltbrekken.
Ved bygging av nye baner bør det også velges løsninger som gir økt kapasitet for godstrafikk slik at togets konkurransekraft styrkes i forhold til tungtransport på vei.
- Klimaeffekten blir liten hvis jernbanen bygges ut parallelt med motorveiene, uten at det innføres ulike former for begrensninger på biltrafikken eller føres en bevisst arealpolitikk som styrker jernbanens trafikkgrunnlag. For å få størst miljøeffekt bør jernbanesatsing prioriteres der det kan bidra til å stoppe veibygging og utvidelser av flyplasser sier Haltbrekken
Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer (pdf, 2,7 MB)
Lenker:
- Flyet er om lag ti ganger mer skadelig for klimaet enn toget når vi analyserer en tur fra Oslo til Kristiansand. For reiser på strekningen Oslo–Trondheim blir flyet omlag seks ganger verre for klimaet enn høyhastighetstog, konstaterer Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.
Rett nok er vi få menensker i Norge, men vi reiser mye. Både Bergen - Oslo og Trondheim - Oslo plasserer seg dermed godt inne på topp 10 over de mest trafikerte rutene i Europa.(Kilde: OAG.com)
Et tydelig funn i studien er at jernbanen har sitt største klimafortrinn der den kan bidra til å redusere flytrafikken. Regnestykket i rapporten regner på alt fra bygging og vedlikehold av banenett til konsekvensene som oppstår fra produksjon av energi og framdrift av transportmidlene.
- Skal jernbaneinvesteringene få størst mulig klimaeffekt, vil det være riktig å satse på utbygging av jernbanen langs en og en strekning, der den kan konkurrere med fly. – Det er bedre at toget er fullt ut konkurransedyktig på én strekning, enn at togtilbudet forbedres noe på flere strekninger, forklarer Haltbrekken.
Ved bygging av nye baner bør det også velges løsninger som gir økt kapasitet for godstrafikk slik at togets konkurransekraft styrkes i forhold til tungtransport på vei.
- Klimaeffekten blir liten hvis jernbanen bygges ut parallelt med motorveiene, uten at det innføres ulike former for begrensninger på biltrafikken eller føres en bevisst arealpolitikk som styrker jernbanens trafikkgrunnlag. For å få størst miljøeffekt bør jernbanesatsing prioriteres der det kan bidra til å stoppe veibygging og utvidelser av flyplasser sier Haltbrekken
Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer (pdf, 2,7 MB)
Lenker:
18 September 2008
Hytter en klimaversting
I perioden 1992-2005 økte strømforbruket til norske hytter med 67 prosent, mens forbruket i boligsektoren kun økte med tre prosent. Kjell Gurigard, som har ledet et prosjekt for å begrense veksten i energiforbruket til norske hytter og fritidsboliger, mener myndighetene må stille krav til dem som skal bygge hytte eller ferieleilighet.
- Det har lenge vært fokus på strømsparing i hjemmene og på arbeidsplassen, men fritidsboligene har fått utvikle seg fritt. Siden dette er en form for luksusforbruk, bør politikerne våge å sette begrensninger på strømbruken. Da tvinger man hytteeierne til å bruke andre energiformer som pelletsovn eller varmepumpe, sier Gurigard.
I 2006 bikket den gjennomsnittlige ferieboligen 100 kvadratmeter for første gang, og utviklingen bekymrer Framtiden i Våre Hender (FIVH). Organisasjonen krever at staten setter en begrensning på hvor store hytter det skal være lov å bygge.
- Utviklingen er urovekkende. Kommunene bør legge arealbegrensninger på hyttene inn i sine klimaplaner. Hvis dette ikke fungerer, bør man vurdere en begrensning på nasjonalt plan, sier Tone Granaas, daglig leder i organisasjonen Grønn Hverdag.
Hyttefolket er klimaverstinger - Dagsavisen
- Det har lenge vært fokus på strømsparing i hjemmene og på arbeidsplassen, men fritidsboligene har fått utvikle seg fritt. Siden dette er en form for luksusforbruk, bør politikerne våge å sette begrensninger på strømbruken. Da tvinger man hytteeierne til å bruke andre energiformer som pelletsovn eller varmepumpe, sier Gurigard.
I 2006 bikket den gjennomsnittlige ferieboligen 100 kvadratmeter for første gang, og utviklingen bekymrer Framtiden i Våre Hender (FIVH). Organisasjonen krever at staten setter en begrensning på hvor store hytter det skal være lov å bygge.
- Utviklingen er urovekkende. Kommunene bør legge arealbegrensninger på hyttene inn i sine klimaplaner. Hvis dette ikke fungerer, bør man vurdere en begrensning på nasjonalt plan, sier Tone Granaas, daglig leder i organisasjonen Grønn Hverdag.
Hyttefolket er klimaverstinger - Dagsavisen
Faktaark om klima
CICERO har laget ti korte faktaark om klima som tar for seg klimasystemet, klimakonsekvenser og klimapolitikk.
Faktaarkene kan lastes ned i utskriftsvennlig pdf-format enten samlet eller enkeltvis:
- Faktaark 1: Hva er klima og hvordan har det endret seg?
- Faktaark 2: Hva er drivhuseffekten?
- Faktaark 3: Samfunnsutvikling og framtidens klima
- Faktaark 4: FNs klimapanel og klimaskeptikerne
- Faktaark 5: Konsekvenser for vann og temperatur
- Faktaark 6: Konsekvenser for mennesker og natur
- Faktaark 7: Konsekvenser av klimaendringer i Norge
- Faktaark 8: Hva kan vi gjøre med klimaendringene?
- Faktaark 9: Utslippskutt - hvem, når og hvor mye?
- Faktaark 10: Internasjonale klimaavtaler
Faktaarkene er laget av CICERO Senter for klimaforskning for Regnmakerne.
Subscribe to:
Posts (Atom)